Bibliotekbransjen er i kontinuerlig utvikling og koronapandemien har satt ekstra fokus på behovet for ny teknologi og nye tjenester. Fremover må vi ha fokus på tilgjengelighet, fleksibilitet og evne til omstilling, mener Axiells Eilen Pedersen.
– Dette er en særdeles utfordrende og samtidig spennende tid. Krav til digital tilstedeværelse på nett, ny teknologi og ikke minst nye standarder for katalogisering av metadata gjør at vi må tørre å gå nye veier og velge nye løsninger. Den historiske rollen biblioteket og bibliotekaren har hatt utfordres og er i endring.
Det sier Eilen Pedersen, som er salgskoordinator i Axiell. Hun har rigget seg godt til på hjemmekontoret fremfor den digitale peisen, og deler sine tanker om hvordan biblioteket er i endring, og hvordan koronapandemien påvirker dette.
– I disse tider hvor mange må holde seg hjemme er det viktig at biblioteket og dets tjenester er tilgjengelig digitalt, både for ansatte og brukere, mener hun.
Korona har krevd omstilling
Og det er mange som vil si seg enig med henne. Bibliotekets rolle og viktigheten av biblioteket som møteplass i lokalsamfunnet og for innbyggerne er fremkommet enda tydeligere under denne pandemien. Biblioteket har fått økt oppmerksomhet og er en utrolig viktig samfunnsinstitusjon når mange opplever å bli isolerte og avskåret fra vante arenaer. Det krever ekstra av biblioteket og bibliotekaren å kunne fortsette og levere gode tjenester i en krevende tid.
– Bibliotekene har vært nødt til å omstille seg kjapt. Det har vært behov for god nok teknologi og nettbaserte publikumstjenester til å møte den nye hverdagen, for eksempel fra hjemmekontor. Ansatte har behov for å logge seg inn i biblioteksystemet og gjøre endringer i publikumsportalen hjemmefra. Da er det ekstra viktig å ha et biblioteksystem som tilbyr og muliggjør dette.
Flere bibliotek har også begynt å tilby take away-tjenester. En bibliotekar gjør da klar bøker som er reservert online, som en bruker kommer innom og henter. Noen tilbyr også hjemlevering og henting av lånt materiale, blant annet til grupper som ikke kommer seg ut eller er i risikogruppen for smitte. Dette betyr økt samarbeid med lokale aktører, som for eksempel frivillighetssentraler.
Økt fokus på brukerne
Men det er ikke bare koronapandemien som driver endringer i bibliotekbransjen.
– Vi får et stadig mer teknologivant publikum. De stiller krav til at biblioteket er online og tilbyr nettbaserte tjenester. De forventer å kunne logge inn for å sjekke egne lån, foreta reservasjoner, endre låneropplysninger, lese titler på nett, se og melde seg på bibliotekets arrangementer. Bibliotekene må ha en portalløsning, som gjør det enkelt for brukerne å ta i bruk bibliotekets tjenester og som har et responsivt brukergrensesnitt tilpasset både mobil, nettbrett og PC, sier Pedersen.
Med utdanning som systemutvikler er den teknologiske utviklingen av bibliotekene noe hun har en spesiell interesse for. I Axiell er hun salgskoordinator, og jobber hovedsakelig med tilbud og oppfølging av kunder. Det er viktig for henne at kundereisen er så strømlinjeformet og god som mulig når kundene er i kontakt. Da er det veldig nyttig å ha en IT-utdanning i bakhånd. Kundene er ikke bare brukere av de systemløsninger Axiell tilbyr – de er også våre samarbeidspartnere.
– Jeg blir gjerne en rådgiver mellom systemene vi tilbyr og brukerne. Jeg skal kunne forklare, gjøre systemløsninger og beslutningen om valg av system enklere å forstå, enklere å sette seg inn i, sier hun.
Hun er opprinnelig fra Tromsø i Nord-Norge, hvor de gjerne er kjent for å være mer direkte enn i resten av landet. Hun ser det ofte som en fordel å kunne være tydelig og rett frem med både kunder og kollegaer.
– Jeg liker å kalle en spade for en spade og bruker gjerne humor i dialog med både kunder, samarbeidspartnere og mine kolleger når det passer seg slik. Selv om Axiell er en seriøs aktør som systemleverandør, synes jeg det er viktig å kunne bryte isen og le litt sammen. Jeg innbiller meg i hvert fall at jeg har en liten dæsj humor, sier hun lattermildt.
Hun startet sin karriere i Bibliotekenes IT-Senter i 2003, og ble med på Axiells oppkjøp i 2019.
– Det har vært en rivende utvikling i bibliotekbransjen de siste 17 årene. Rent teknisk, når det gjelder biblioteket som arena og dets tradisjonelle funksjon som boklager. Og ikke minst for bibliotekarens rolle som litteraturformidler, til tilrettelegging av arrangementer, workshops og aktiviteter, både på biblioteket og i sosiale medier, sier hun.
Fra lagringsplass til aktivitets- og kulturhus
Bibliotekene ha gått fra å være lagringsplasser av trykt materiale til dynamiske kunnskapssenter, aktivitets- og kulturhus. Det gjør at vi må utfordre den tradisjonelle tanken om hva et bibliotek er, hvor det fysisk plasseres i et lokalsamfunn og hvordan det skal se ut for å være aktuelt for sitt publikumi den nye nåtiden og videre inn i fremtiden. Nye bibliotek som bygges vil kunne ha fleksible rom som kan endres etter behov og ulike typer bruk. Nå samles gjerne alle kommunens kulturtilbud, som bibliotek, kino, kafè og kulturhus på ett sted der biblioteket da blir det naturlige møtepunktet. Både arkitektur, interiørdesign og digitale tjenester vil i større grad speile en ny type bibliotek.
– Biblioteket er ikke bare for å lagre, lese og låne bøker, det er også blitt et sted der brukerne kan drive med ulike aktiviteter. Det kan være alt fra leksehjelp og kurs til å plutselig melde seg på en filmvisning, et Makerspace, en konsert i naborommet og litteraturkvelder. Eller bare et sted å være, for ungdommen et sted å henge. Biblioteket har kort fortalt blitt mer brukerstyrt.
Eilen tror dette kan utvikle seg videre i fremtiden hvor biblioteket blir en større arena for workshops og kulturelle aktiviteter, og få utvidede låneobjekter. Det kan være alt fra e-bøker og rom til sportsutstyr og kanskje til og med symaskiner.
– Alt kan skje på biblioteket, slår hun fast.
Men når vi spør henne mer om fremtiden vegrer hun seg litt for å fremstå som et orakel.
– Åj, åj, åj, sier hun lattermildt.
– Hverdagen vår er preget av det digitale. Og det vil den være for all fremtid. Det vil komme ny teknologi, nye standarder for katalogisering og behov for integrasjoner mot andre systemer. Linked data som RDA og BIBFRAME vil erstatte MARC-formatet som regelverk for katalogisering av metadata på veien mot den semantiske veven. Da er det viktig at bibliotekets biblioteksystem og plattform har støtte for disse nye formatene og utvikles i takt med de nye standardene.
Hun mener bibliotekene fremover må ha fokus på tilgjengelighet, fleksibilitet og evne til omstilling. Dette inkluderer økt grad av selvbetjening, og det vil være flere som fremover tilbyr meråpne bibliotek, altså bibliotek med utvidet og ubemannet åpningstid. Som hun ser det vil idèen om at folket skal stå for innholdet i biblioteket bli enda mer fremtredende.
Biblioteket er fremdeles en kunnskapsformidler, men må bevege seg over i det digitale rom i større grad, og da blir kreativitet en enda viktigere egenskap.
– Det kan være å sette seg i godstolen, og skape en virtuell arena mens man leser høyt til barna via sosiale medier, sier hun, og understreker at bibliotekaren vil oppleve å måtte by på seg selv utenfor de vante formatene for formidling.
Hva inspirerer deg?
– Mennesker, svarer hun raskt og utdyper:
– Mennesker som brenner for det de tror på, og er genuint opptatt av å utgjøre en forskjell. De som våger å følge sin egen overbevisning, og tenke utenfor boksen. De som tør å velge annerledes og velge fremtiden. De som tør å være noen av de første til å velge nye systemløsninger og ny teknologi for eksempel.
Hun lar seg imponere over bibliotekarer som har vært lenge i yrket, og de som jobber alene eller deltid, men likevel omstiller seg og setter seg inn i ny teknologi, nye tjenester og plattformer. De som tør å tenke nytt og annerledes.
– Den tradisjonelle bibliotekarrollen er i sterk endring. Det kan være krevende å sette seg inn i utviklingen, men det er like fullt nødvendig.
Hun blir også inspirert av å dele og utveksle erfaring og kunnskap og trå nye veier sammen med andre.
– Man blir aldri ferdig utlært, avslutter den engasjerte teknologen.
