En nydelig bok på internasjonale tedagen

Den 21. mai feirer vi den internasjonale tedagen. Dette er en viktig FN-dag for å fremme bærekraftig produksjon og forbruk av te, med sikte på å bekjempe sult og fattigdom i de utviklingslandene der teproduksjon er hovedinntektskilden for mange.

Te forbindes ofte med en god bok. Derfor ønsker vår kurskoordinator Ellen Sofie å fortelle deg om en av sine favorittbøker og hvilken te hun setter pris på.

📚Meg og te-koppen er ikke et uvanlig syn – og at jeg er glad i å lese kommer vel ikke som noen overraskelse. Boka jeg har lyst til å si noe om heter: «Lee Miller: A life with food, friends & recipes» og er en bok jeg tar fram fra tid til annen.

Denne boka har blitt klassifisert som en kokebok, men likevel føler jeg at de gode historiene den beskriver og de mange vakre stillbilder, men også fotografier fra en hverdag, er som å gå inn i en verden hentet fra biografiene, fotograf- og interiørbøker, og ja også kokebøker, gjør dette til en allsidig og nydelig bok. Boka er i hovedsak ført i pennen av Lee Millers barnebarn Amy Bouhasanne. Det er fotografier tatt av kjente fotografer som Man Ray og Arnold Genthe, men de viktigste bildene er fra livet og hverdagen til Lee Miller, alle vennene som kom til Farley farm, Sussex, hvor hun bodde sammen med ektemannen Roland Penrose etter krigen.

Jeg kan ta en liten beskrivelse av bokas hovedperson som heter Lee Miller. Hun vokste opp i Poughkeepsie, New York i 1907. Som ung ble hun oppdaget på gaten av Condé Nast og begynte sin karriere som modell for Vogue. Senere etter en fatal reklame for damebind, som gjorde at ingen ville hyre henne som modell, dro Lee Miller til Paris. I Paris ble hun en del av de surrealistiske kunstnere og møtte opp på studioet til Man Ray og fortalte han at han nå hadde en elev. Hun fortsatte å ta bilder og sammen med Man Ray gjenoppfant de solarisasjon. Etter noen år i Egypt fant hun på ny lykken med surrealist maler Roland Penrose. Under annen verdenskrig var hun krigskorrespondent for Vogue. Hun var med amerikanske soldater når de første gang kom til bl.a. Dachau.

Etter krigen led Lee av posttraumatisk stresslidelse, det var da hun begynte å lage og eksperimentere med mat. Jeg har hørt at blå spagetti ikke ble noen favoritt. Hun ble helt rå til å lage mat og vant en smørbrød konkurranse av The Norwegian Food Centre og fikk en tur til Norge. Mange av hennes oppskrifter finnes i boka. Det er en sanselig og fantastisk bok. Jeg har selv vært på flere utstillinger av fotografiene hennes som ble oppdaget av sønnen etter hennes død. Dette er en bok som priser livet og kreativiteten.

☕️Når vi kommer til te, så drikker jeg helst svart te med melk. Jeg er svak for chai og annen krydret te. Jeg koser meg også når vi har vært på tehus og kan få smake mye forskjellig te, tilberedt på perfekt måte.

Få siste nytt i innboksen med nyhetsbrevet vårt

Kryss av for det du er interessert i: