DESEMBERKAMPANJE 2019. Kampanjepriser på strekkodeleser og strekkoder.

DESEMBERKAMPANJE 2019. Kampanjepriser på strekkodeleser og strekkoder.

Les mer

FREMTIDENS DIGITALE BIBLIOTEK

Vi bruker alle såkalte skybaserte løsninger som Google, Facebook, Office365, Netflix, Spotify og for den saks skyld online spill. Flere av disse involverer «digital forstyrrelse», tjenester som i løpet av få år har transformert tilgang til informasjon, sosial kommunikasjon, lytting til musikk, programbruk og TV-forbruk radikalt.

Vi snakker om ekte skybasert teknologi, ikke at programvaren er på en server i skyen (som biblioteksystemene Sierra, Mikromarc, KOHA og mer). En ekte skyløsning betyr at nye funksjoner vil være til nytte for alle brukere umiddelbart, når de er utviklet og klare. Det finnes hybrider, for eksempel samhandler det svenske systemet BOOK-IT med de ekte skyløsningene eHUB og Elib.

Fordelene med ekte skyløsning

  • Ingen lokal maskin eller programvare å håndtere.
  • Ingen dyr og komplisert prosess for oppdateringer.
  • Enkelt å legge til flere biblioteker og brukere. De er altså skalerbare.
  • Nye funksjoner umiddelbart, ingen venting på ny versjon.
  • Stabilitet og sikkerhet. En løsning, kontinuerlig overvåket, i stedet for hundrevis.
  • Kostnadseffektiv utvikling, én programvare å holde rede på.
  • Løsninger, data og tilkobling (API-er, mikroservices) deles av alle.

Ulemper med ekte skyløsning

En del av det ovennevnte har noen ganger blitt nevnt som negative faktorer. Hvis Internett for eksempel går ned, vil det slutte å fungere for alle brukere. Leverandøren kan løse dette. Hvor ofte er Google og Facebook nede? En annen til tider nevnt faktor er at biblioteket ikke kan velge oppgraderingsdato. Det er også mulig å løse for noen programtillegg, da man i så fall velger når en gjeldende funksjon skal slås på. Ellers, som bugs, vil alle sikkert ha dem løst så snart som mulig.

Biblioteksystem som en ekte skyløsning

I den internasjonale biblioteksystemutviklingen er det for tiden tre komplette systemer som er ekte skyløsninger: Ex Libris Alma, OCLC WorldShare, begge for forskningsbibliotekmarkedet, og Axiell Quria, utviklet for offentlige biblioteker. OLE, forløperen til «open source» – løsningen Folio for forskningsbiblioteker, nådde ikke helt frem til tross for en investering på minst 50-70 millioner svenske kroner, samt støtte fra Carnegie Mellon Foundation. Vi følger utviklingen av Folio.

Open Source-systemer for store, stadig skiftende, nasjonalt tilpassede arbeidsflyter

Investeringer og påfølgende utviklingskostnader for en fullstendig skybasert løsning er veldig høye, noe som er grunnen til at så få leverandører har ønsket å investere i det begrensede markedet som bibliotekene utgjør. På open source-siden er utfordringen, foruten mangelen på langsiktig ansvar, at man i tillegg til egne kostnader for videreutvikling, testing, produksjonsoppsetting, drift og support samt opplæring, kan stole på ekstraordinær stabsinnsats. Kostnader som lett overstiger kommersielle alternativer og dermed reduserer omfanget av tjenester til skattytere. Dette gjelder et produkt, som KOHA, som i Norden ikke samsvarer med nåværende nasjonalt bygde leverandørløsninger som BOOK-IT, Bibliofil eller Mikromarc i funksjonalitet og effektivitet. OK, «bra nok» sier noen, men er en slik løsning kostnadseffektiv selv i det lange løp? Vil det ta igjen de kommersielle løsningene? Spørsmålene er dessverre uten betydning.

System for 2030-årene

Løsningene som Koha konkurrerer med er, som Koha, bygd med 1990-tallets teknologi for biblioteksarbeid fra 1980-tallet, det ressursorienterte biblioteket for fysiske samlinger. Da disse systemene ble igangsatt, var Internett annerledes og kravene var forskjellige. Den digitale verden eksisterte ikke. Det er trygt å skru inn systemene slik at de fungerer, men for at et bibliotek skal kunne fungere i den digitale verden og arbeidsmetoder på 2020 og 2030-tallet, trengs et moderne system. Pernille Drost, leder for Royal Library i København sa dette om systemtjenester: «Det er ikke vår ting å bygge systemer, vi må være gode kunder for å gi publikum vår beste service». Teknologi kan neppe være målet for en bibliotekvirksomhet, men er på den andre siden et middel, noen ganger et veldig viktig middel, og da kan det ikke være utdatert og ineffektivt.

Quria og skyen

Quria er et ekte skybasert biblioteksystem, som betyr kostnadseffektiv sambruk og kostnadskontroll. Alt er tilgjengelig online, og brukeren, biblioteket, trenger ikke å bekymre seg for drift og vedlikehold. Det er ingen lokale installasjoner bortsett fra muligens apper på mobile enheter. Det kan være grunner for andre typer drift, men et ekte skybasert system er en kostnadseffektiv måte å drive en digital virksomhet, ettersom leverandøren oppdaterer en tjeneste på ett sted.

Quria og åpent system / åpne data

Et moderne system som Quria er bygget for at biblioteket skal ha tilgang til dataene som alltid har vært bibliotekets. Det er en tradisjon i bibliotekverdenen å dele data, spesielt katalogdata og langsiktig låninformasjon. All data skal administreres av biblioteket. I «open source» -systemer kan det være mulig hvis du har tilgang til programmerere med spesiell kompetanse innen den spesifikke programvaren. Quria har en dedikert integrasjonsplattform som letter arbeidet med integrasjon, ikke bare av data, men også av funksjoner, til og fra miljøet. Leverandøren, som er avhengig av at bibliotekene fungerer på beste måte, har en stab som har ferdigheter til å støtte biblioteket – en garanti for en bærekraftig løsning over tid.

Quria og koblede metadata

Bibliotekene i verden har bestemt seg for å endre sine katalogsystemer (FRBR, RDA …). Sammen med en tilpasning til den digitale verdens ønske om et Internett der alle metadata kommuniserer via såkalte «Linked Data», koblede metadata, krever det en fullstendig transformasjon av bibliotekets datastrukturer, som i Quria. I tillegg skal datastrukturen håndtere «Digital først», objekter som utelukkende er digitale. Bibliotekene skal kunne håndtere koblede metadata, inkludert lenker til digitale filer som er en del av eller beskriver bibliotekets aktiviteter og tilbud.

Quria og det inkluderende arbeidet i bibliotekene

Den offentlige bibliotekaren tilrettelegger og muliggjør utviklingen av lokalsamfunnet når det gjelder lesing, læring, kreativ skapelse og det demokratiske samfunnet. Dette gjøres ved å utvikle bibliotekets fysiske og digitale rom der lokalsamfunnet blir tilbudt og skaper plass i en deling av kunnskap og erfaring.

Bibliotekaren har en aktiv og formidlende relasjonsbasert tilnærming til nærmiljøet. Enkeltpersoner og grupper blir ikke bare sett på som målgrupper, men utgjør også ressurser i arbeidet ved aktivt å engasjere seg som ledere og formidlere av kunnskap i virksomheten, spesielt angående programaktiviteter. Et moderne biblioteksystem som Quria utvikles for å støtte disse prosessene.

Quria – en LSP for fremtiden

Alt i alt vil morgendagens biblioteksystem støtte både tradisjonelle og nye data. I tillegg må den være skalerbar og effektiv ved å ha et attraktivt, brukervennlig og responsivt grensesnitt.

De nordiske landene er ikke nok som grunnlag for å designe, utvikle og vedlikeholde et moderne system. En LSP, Library Service Platform, bør utvikles for distribusjon over hele verden og samtidig være funksjonell og operativt tilpasset nasjonalt. Massive investeringer på kort og lang sikt er nødvendige for å skape en slik plattform for best mulig utveksling og utvikling.

Biblioteker som inngår samarbeid med en leverandør skal kunne stole på at leverandøren tar ansvar for utvikling uavhengig av endringer, både tekniske og forretningsorienterte, i markedet. Leverandøren må være en garantist for stabilitet, bærekraft og utvikling – det er leverandørens overlevelsesstrategi. På denne måten kan biblioteker stole på at tjenesten deres til brukerne over tid betyr høyest mulig funksjon og kostnadseffektivitet.

Se demooversikt over Quria >>

Vil du vite mer om Quria? Kontakt oss

Få siste nytt i innboksen med nyhetsbrevet vårt

Kryss av for det du er interessert i:

Vi bruker informasjonskapsler og samler også inn andre personopplysninger på nettstedet. Hvis du vil vite hvordan, hvorfor og hva vi samler inn, ber vi deg lese retningslinjene for personvern her på nettstedet. Ved å fortsette å bruke nettstedet godtar du samtidig retningslinjene for personvern.