I dag er det rundt 750 millioner mennesker i verden som ikke kan lese og skrive. Leseferdighet er en menneskerettighet og grunnlaget for læring. Det er også en forutsetning for fred, for likestilling og for å bekjempe fattigdom.
For å rette oppmerksomheten mot dette, har Unesco innført den årlige «International Literacy Day«, 8. september. Formålet med dagen er å fremheve leseferdighet som en forutsetning for å utrydde fattigdom, oppnå likestilling og skape velstående og fredelige samfunn.
Til ære for dagen konsulterte vi med en rektor, en bibliotekar og en litteraturpedagog om deres beste tips for å fremme leseferdighet. Her er svarene deres.
📚📚📚
Anna Jangbrand, Rektor Alléskolan i Åtvidaberg
Engasjert høytlesning og bokprat
Gjennom tidlige delte leseopplevelser hvor du har samtaler om det du leser. Her skapes muligheten til å koble egne erfaringer og spørsmål til teksten og ta del i andres tanker, noe som i seg selv skaper mulighet til å forstå andres tolkning.
Tilbakemelding
Tilbakemelding på det leste. Ved å stille spørsmål på forskjellige måter muliggjør man dyptgående tanker og skaper et demokratisk rom hvor alles stemmer om hvilke erfaringer, refleksjoner og spørsmål som har dukket opp i teksten høres.
Variert boklager
Et rikt og variert boklager hvor du som student har muligheten til å delta i innkjøp vil tiltrekke mer interesse og motivere til lesing.
📚📚📚
Tobias Gard, bibliotekar i Trollhättan
Lytt til barna og la dem lese tekster som interesserer dem
Vi voksne kan veilede barna når de skal finne noe å lese, men vi kan ikke bestemme for dem. Hvis barna skal ville lese mye, må lesingen være morsom og fri for krav. Ikke drep leselysten ved å hindre et barn i å lese noe han eller hun virkelig vil lese. Husk også at en hver måte å lese på er en god måte. Å lytte til lydbøker er også å lese.
Ikke undervurder bøker med mange bilder i
Dagens barn er vant til mange bilder. Gjennom nettbrett, datamaskiner og mobiltelefoner møter de mange bilder daglig. Dette er også merkbart i deres bokvalg. Selv ungdom i dag liker å lese illustrerte kapittelbøker og seriealbum. Ikke se på dette som et problem, men oppmuntre til alle typer lesing. Bilder kan både være til støtte for å bedre forstå en tekst og gjøre teksten mer interessant og attraktiv.
Vær et forbilde for lesing
Les mye foran barna i din nærhet og snakk med dem om hva du leser og hvorfor du liker å lese. Hvis du sier at barna skal lese, men ikke gjør det selv, vil du ikke være troverdig. Vi voksne påpeker gjerne hvor viktig det er å lese, men glem for all del ikke at det også skal være morsomt og spennende.
Gjør lesing sosialt
Å lese er ofte noe du gjør på egen hånd. Du trenger ikke en venn ved siden av for å absorbere en spennende historie. Men noen ganger blir det mer interessant å lese hvis du gjør lesing til en sosial aktivitet. For eksempel er det nesten ingen barn som ikke liker å lese høyt. I tillegg fører høytlesning ofte til spennende diskusjoner om emner som teksten du leser tar opp. Som lærer eller bibliotekar kan du starte boksirkler der barna kan lese de samme bøkene og diskutere med hverandre.
Du vet at det også finnes samfunn på nettet hvor du kan loggføre lesingen din, skrive om bøker du har lest og ha spennende bokdiskusjoner med andre lesere.
📚📚📚
Tin Carleson, Trillevipp litteraturpedagog
Oppmuntre til å være leser
Å lese er så mye mer enn bare å sitte med en bok og lese. Det er også alt det rundtliggende. Det er å snakke om- og sammen reflektere over det som er lest, å vite at monsteret under sengen er noe man kan snakke om, at slikkepinnene i butikken er de samme som i Krakel Spektakel. Det er å leke ut scener fra bøkene, å gå gjennom skapet inn i Narnia og kunne de riktige magiske formlene. Det er å føle med eller identifisere seg med en av karakterene og ønsker å gjenskape følelsen fra det som er lest. Det er en genser med Pippi Langstrømpe, et Gryffindor-skjerf eller et håndkle med teksten ”Don’t panic”. Det er signal om at jeg er en leser, og kanskje en invitasjon til samtale.
Skill mellom lesetrening og leseopplevelse
For å bli en god leser må du trene på å lese, trene på dekoding, trene på ordforståelse og alt annet som hører til lesekunsten, men for å forbli en leser må du ha lyst til å lese! Når du har begynt å lese, kommer noe med på kjøpet, som for eksempel ordforrådet. Men for nybegynneren og den uerfarne er selve lesekunsten så anstrengende at selve historien ikke alltid kommer med. Fremfor alt trenger du enklere bøker når det gjelder innhold og tekst når du skal gå i gang med lesetrening.
For leseopplevelsen er det derimot historien, innholdet og eventyret som står i sentrum. Det er avslappende, enkelt, spennende og kan gå helt inn i sjelen. For å finne lysten til å lese, må leseren kunne absorbere boken på sin egen måte, uten noen arbeidsoppgaver knyttet til selve lesingen. Hvis du velger å lytte til boken, kan selv den uerfarne absorbere en komplisert og tykk bok. Det kan være høytlesning, en lydbok fra biblioteket, fra Legimus eller en annen tjeneste. For å ville lese må du forstå hvilke skatter som finnes mellom bokomslagene, og du gjør dette for eksempel ved å lytte!
Finn den rette boken for det riktige barnet
Det er mange gode bøker, men ikke alle bøker passer for alle barn. Det er selvfølgelig flere aspekter. Dels oppsett og typografi. Det bør være akkurat nok tekst i en rimelig stor skrift med en rimelig stor linjeavstand og med akkurat den riktige mengden bilder for akkurat denne leseren. Så er det selvfølgelig innholdet. Fantasi eller realisme? Historisk eller samtid? Dyr eller mennesker? Hvordan skal det fortelles? Det er viktig å navigere riktig. Gode møter mellom bok og barn skjer ofte i samarbeid mellom den som kjenner barnet, eleven og hans/hennes interesser (lærer, forelder) og personen som kan bøkene (bibliotekar) sammen med den potensielle leseren. Det tar noen ganger tid, men det finnes en bok som passer for hvert barn. Bare finn den!
