Jeg vil påstå følgende: Internett er ikke en flat skjerm der du bare leter etter informasjon.
Biblioteket er ikke et hus eller et rom i enden av en korridor. De er begge en del av det digitale rommet der stadig flere stikker innom og møtes.
Samfunnet gjennomgår en forflytningsprosess, og vi leter stadig etter steder det er fint åtilbringe tid, prate, lytte, lese og lære noe nytt.
Litt satt på spissen har alle tilgang til det digitale rommet, men det er ikke alle som kan håndtere det. Det er lett å ende opp med tanker og diskusjoner om kildekritikk, alternative fakta, hat og troll, men jeg vil heller sette fokus på de snille trollene og nissene.
Jeg husker godt da jeg første gang kom til rommet «Bibliotek», som den gangen var et fysisk sted, og den høytidelige letingen i hyllene var under bibliotekarens oppsyn.
– Den her skal du låne. Den handler om viktige eksistensielle valg. Men den er spennende også, husker jeg at hun sa.
Jeg tok boken. Ikke fordi jeg visste hva eksistensiell var, det var ordet spennende som avgjorde saken.
Jeg tenker ofte at bibliotekarenes rolle i dag er å fungere som slusevoktere, for overfloden av informasjon og fortellinger er som en kontinuerlig bråkete tinnitus. Det er først når informasjon settes i sammenheng og begynner å bli diskutert at kunnskap skapes. Når vi går fra å lære om abc til nisser og troll. Når noen viser oss sammenhengen mellom fortellingene om Narnia og Bibelen. Når vi kan koble nazisme og rasisme til Pelle Svansløs og forstå begrepet nøkkelroman. Biblioteket og skolen trengs kanskje mer enn noensinne. Ikke alle voksne kan håndtere flyten, men vi har en unik mulighet til å fostre nye voksne som kan det.
I en gjennomgang av aktuell forskning fastslås det at skolebibliotekene spiller en positiv rolle for elevenes læring og prestasjoner.
Mange års tverrvitenskapelig internasjonal forskning viser at bemannede skolebibliotek som samarbeider tett med fagundervisningen kan gi vesentlige bidrag til elevers læring, mener Cecilia Gärdén ved Bibliotekshögskolan i Borås i Sverige, som har utført gjennomgangen.
Så når skolebiblioteket ble tvunget til å flytte inn i gymsalens materialrom og konklusjonen blir at bibliotekaren kan erstattes av Google, aner vi en skjelving i tidskontinuiteten (slik de kaller det i sci-fi-romanene).
Nei, kanskje ikke så drastisk. Snarere ser vi noen maurskritt bort fra den klassiske danningens solide grunnlag og frem mot en total svekkelse av lesekunsten.
Og i forlengelsen av dette, hvis man vil bruke fine ord (Sara Lidman), selveste demokratiets eksistens.
Jeg vet jo at min gamle bibliotekar i vår tid legemliggjøres av et stort antall foreldre, lærere, bibliotekarer, forfattere, journalister og bokhandlere. Folkeformidlere, som bibliotekaren min ville kalt dem.
De kjemper hver eneste dag en kamp for demokratiet og mot alternativa fakta. Mot ærekrenkelser, løgner og nett-troll.
Jeg kan ikke påstå at det ikke var bedre på 1980-tallet. Sladder var datidens alternative fakta. Men det var nesten alltid kloke mennesker som sa:
– Hvordan vet du det? Tror du på den tullingen? Månen er ikke større enn solen, det bare virker sånn! Les deg opp!
I dag finnes det spennende, informativt og tankevekkende lesestoff bare et tastetrykk unna. Og muligheten til å koble en viss kunnskap til en annen er bare en bibliotekar unna. Det er storartet.
Cecilia von Schedvin
Markedsansvarlig, Axiell Education
Denne kronikk ble først publisert her på svensk.
