Nasjonal bibliotekstrategi i Norge og Sverige – fokus på digital utvikling

Av Boris Zetterlund, Senior Advisor Axiell Group.

I Norge pågår en bibliotekstrategiutredning som vi er nysgjerrige på, og som vi håper munner ut i en plattform for et mer relevant bibliotekvesen. Det finnes en foreløpig rapport til en svensk nasjonal bibliotekstrategi som også nærmer seg en endelig versjon. Vi har de samme forhåpningene her.

Vi er overbevist om at bibliotekene er viktigere enn noensinne, og vi tror og tenker at det er  svært viktig at digitaliseringsspørsmålet blir håndtert på en måte som integrerer og styrker innbyggerne, samtidig som de beste servicemulighetene utvikles på og for de lokale offentlige bibliotekene.

Det er interessant å se tilbake på bibliotekstrategien som Norge bestemte for 2015-2018.

I den har perspektivet til staten / nasjonalbiblioteket en fremhevet posisjon. Hele dokumentet har i prinsippet et top-down-perspektiv. Den svenske utredningen har blitt kritisert for det samme. Med i en slik fremstilling vil det gjerne være de sentrale løsningene som løftes frem som suksessfaktorer, til og med for det lokale arbeidet. Man er overbevist om at det gir effektivitet og synergi. Dessuten tar man gjerne selv på seg å stå for og utvikle løsningene. BIBSYS i Norge er et eksempel der man for ikke så lenge siden avvek fra den innadvendte statlige styringen av utvikling og sørget for at man fikk markedets mest komplette løsninger for forskningsbibliotekarbeidet. At stat og fylke/region agerer for felles metadata, standarder, anskaffelser ser vi på som selvsagt. At staten er den beste utvikleren av digitale løsninger, er vi mindre tilbøyelige til å være overbevist om. Her snakker vi vår egen sak, det skal sies, det er like greit å få det på plass. Men vi mener at bibliotekene skal utvikle driften, mens det digitale samfunnet, Axiell eller/og andre, skal levere best mulige løsninger til bibliotekdriften. Vi er av den oppfatning at digital kompetanse og teknologi ikke skal være et mål i seg selv for bibliotekene, men at det skal støtte hovedoppgavene; å utvikle og fordype lesingen, den livslange læringen, den demokratiske borgeren og den kreative ånden.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre sier i den norske strategien at de offentlige bibliotekenes fremtid er å være «aktive formidlere av bøker, litteratur, kunnskap og kultur. Denne rollen som folkeopplyser blir enda viktigere de neste tiårene.» Vi tror at han har rett. Derfor er vi overrasket når det foreslås, det er like toner i den svenske utredningen, at grensesnittene til bibliotekenes digitale samlinger skal være nasjonale.

Den digitale fremtiden kommer til å kreve mye tid og engasjement for det lokale biblioteket, og det ansvaret må tas. Etter vårt syn er digitale løsninger på bibliotekene til for å bevare, kommunisere, inkludere, dele og utvikle læring, utvikling og kunnskap. En nasjonal instans kan utrette mye og bør hjelpe til med både veiledning og innhold. Men for å skape et levende og stimulerende digitalt miljø som støtter både individ og lokalsamfunn, bør det kommunale biblioteket etablere sin egen digitale tilstedeværelse. Katalogfunksjoner er bare grunnlaget.

Biblioteket skal kunne kommunisere med hele bydelen, med grupper, veiledere og andre. Man skal ha tilgang til markedsføringshjelpemidler via sine systemer. Metadata kommer til å samspille med omverdenen. Ikke minst gjelder det metadata for den snart eksplosive utviklingen av egendigital dokumentasjon og produksjon. Beboere skal engasjeres i lesesirkler, dokumentasjon av lokalsamfunnet og kunnskapsdeling med mer. Disse systemene som det kommunale biblioteket bruker, kan bygges i skyen på et sentralt sted eller bli distribuert i Trieste, Bogota og Penang. Poenget er ikke hvor det bygges og hvem som bygger det, så lenge det holder et høyt profesjonelt og bærekraftig nivå, er effektivt, fleksibelt, brukervennlig og støtter bibliotekets fremtidige digitale arbeid i samfunnet sitt.

Digitalt er her og nå, og er en viktig del av folks hverdag. Å neglisjere det, kommer til å undergrave statusen til biblioteket. Infrastrukturen staten har til hensikt å gjøre tilgjengelig med informasjon på nasjonalt nivå, inkludert tilførsel av metadata for litteratur- og mediepublisering, og for eksempel eldre litteratur etter det norske eksempelet (bokhylla.no, en utmerket anskaffelse!), bør også støttes og formidles av det lokale biblioteket, den lokale bibliotekaren. Bare med dette fokuset vil biblioteket lære av og om sine brukere, og kan dermed tilpasse og utvikle sine digitale tjenester.

REGISTRER DEG FOR Å FINNE UT MER

Opps, fant ikke skjemaet.

Få siste nytt i innboksen med nyhetsbrevet vårt

Kryss av for det du er interessert i: